Jødeforfølgelse var svært aktuelt under andre verdenskrig. Millioner av jøder ble jaget vekk fra sine kjære og måtte forlate hjemmet sitt. Noen måtte tilbringe tid i såkalte gettoer og andre ble sendt av sted til konsentrasjonsleirene. I denne oppgaven skal dere få et innblikk i jødenes skjebne og hvordan den jødisk jenten, Anne Frank, oppfattet krigen.
Vi har valgt dette temaet for det er viktig å kjenne til slike historier for at det ikke skal gjenta seg eller bli glemt. Vårt tema vil bli presentert gjennom en fagtekst, bilder og filmklipp.
I denne oppgaven skal vi se nærmere på;
Hva er jødeforfølgelse?
Bakrunnen til jødeforfølgelse
Anne Frank og familien i bakbygningen
Konsekvensene for jødene under krigen
Magre gutter utmattet av sult
Hva er jødeforfølgelse og hva er bakrunnen til det?
Det har i flere århundre vært snakk om jødeforfølgelsen, men hva er egentlig dette?
De første tegnene til jødeforfølgelse finner vi spor fra i Mosebøkene. Jødene har blitt forfulgt i flere hundre år. Det finnes ingen konkret grunn til jødeforfølgelse, men religiøse, politiske og økonomiske årsaker har hatt mye å si.
Under andre verdenskrig la virkelig nazistene sitt hat på jødene. De beskyldte jødene for å være kriminelle. Jødene har både fått skylden for å ha drept jesus og svartedauen. Det var mye sjalusi blant tyskerne under den økonomiske krisen i Tyskland, for det var den tiden jødene skaffet seg jobber og mer politisk makt. For jødene gikk arbeidslivet strålende og de var dyktige arbeidsmenn. Det virket som lysere tider var på vei for jødene, men de var motsatt og alt skulle forverres. Nazistene mislikte sterkt at jødene var flinke til å jobbe og striden startet.
Under fengselsoppholdet til Adolf Hitler skrev han boken "Mein Kamf," som handler om Hitler og man får ett innblikk i nazistenes verden. Senere uttalte Hitler seg om skalaen over hvem som burde få leve og hvem som burde bli drept. Nederst på skalaen lå jødene, som var det folkeslaget Hitler hatet mest. I begynnelsen var det kun Hitler som levde med denne ideen i hodet og nazistene tok ikke jødehatet så seriøst.
Med Adolf Hitler i spissen, ble det tyske partiet Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP), dannet i 1933. På denne tiden hadde Tyskland økonomisk motgang og inflasjon var et stort problem fordi den tyske regjeringen hadde trykket opp så mye penger at de ble lite verdt. Dette ville Hitler snu på. Han veltet motgangen over på jødene ved å begrense deres rettigheter. Det ingen visste var at Hitlers utryddelse av jøder snart skulle starte. I skjul bygget han konsentrasjonsleirer og gettoer som senere skulle tas i bruk og drepe mange millioner mennesker.
I 1935 innfører NSDAP Nürnberglovene som skal ha mye å si for jødenes fremtid. Lovene blir laget for å "beskytte" tyskernes blod og den tyske respekten. Nürnberglovene kan du lese mer om lenger ned.
En jødestjerne
Etter at Nürnberglovene har blitt innført, blir det virkelig vanskelig å leve som en vanlig jøde. 9. November 1938 blir en tysk offiser drept. Jødene får skylden og opprøret starter på alvor. Tyskerne stormer alt som har med jøder å gjøre; jødiske butikker, synagoger og hjem. Under krystallnatten døde cirka 200 jøder og nærmere 30.000 ble sendt til konsentrasjonsleirer.
I 1939 startet andre verdenskrig. Hitler hadde planene klare. Jødene skulle sendes av gårde til konsentrasjonsleirer og bli torturert. Resten ble værende i avlukkede bydeler som ble kalt gettoer, for å vente på neste tog som kunne frakte dem til konsentrasjonsleirene. I gettoene var hunger et problem og flere sultet i hjel. Togene som fraktet jødene til konsentrasjonsleirene var proppfulle, men det problemet ble det aldri tatt hensyn til. Det viktigste for nazistene var at så mange som mulig ble sendt til konsentrasjonsleirene. Mange prøvde å rømme fra gettoene, men det var ikke lurt og førte til at de som prøvde seg, ble skutt.
På disse togskinnene kom togene tøffende inn under andre verdenskrig
I konsentrasjonsleirene ble de fleste gasset til døde, men noen måtte jobbe som slaver. Når slavene ikke orket mer og var maks utnyttet, ble de sendt i gasskamrene. Det var kun de med englevakt som overlevde. De fleste av de få overlevende måtte slite med sykdommer resten av livet. Mange tok selvmord fordi de hadde gitt opp alt håp om å overleve.
I 1879 ble ordet "antisemittisme" kjent. Antisemittisme betyr jødehat. Jødene ble anklaget for å være et mindreverdig folkeslag. Nazistene mente at jødene var gjerrige og at de bare tenkte på seg selv. Det var derfor dette utrykket ble til, nettopp fordi Wilhelm Marr inkludert nazistene, ville ha et eget ord for jødehat.
Hva er Holocaust?
Holocaust er et kjent ord i dag, og vi kan sammenligne det med jødeforfølgelse på norsk. Holocaust (som på gresk betyr fullstendig brent eller brennoffer) er navnet på folkemordet som skjedde under andre verdenskrig. Flere millioner jøder og andre folkegrupper fra Europa og Nord-Afrika, ble myrdet. Denne handlingen ble utført av nazistene fra Tyskland. Hendelsen tok livet av over flere millioner mennesker. Jødene ble hardest rammet. Utryddelsen av folkegruppene skjedde i det okkuperte Polen og konsentrasjonsleirer(også kalt tilintetgjøresleirer) som Auschwitz, Chelmno og Majdanek. Meningen, fra nazistenes side, var å utrydde alle jødene i Europa. Det var dette nazistene regnet som "Den endelige løsningen på det jødiske problemet." De så dette som den siste "utvei."
Anne Frank
Anne Frank er en av de mest kjente jødene i vår tid. Hun var en jødisk jente som gjemte seg i 2 år i en lagerbygning i Amsterdam under krigen. Dagboken hennes fra årene innestengt i bygningen, ble funnet etter krigen og er nå verdenskjent på grunn av de levende skildringene og alle detaljene om livet hennes som jøde under krigen. I denne oppgaven skal jeg fokusere på Anne Franks tanker og liv under krigen. Det meste av fakta har jeg funnet i dagboken hennes som ble funnet av medhjelperen Miep Gies etter at Anne var fraktet til konsentrasjonsleir.
Anne Franks liv før familien gikk i dekning
Anne Frank ble født 12. juni 1929 i Frankfurt i Tyskland. Etter at Adolf Hitler kom til makten ble det mange anti-jødiske demonstrasjoner og jøder begynte å frykte hva som ville skje med dem hvis de ikke forlot landet. Et år senere dro moren Edith, søsteren Margot og Anne til Aachen (helt vest i Tyskland) for å bo hos Bestemoren. Faren til Anne ble værende i Amsterdam fordi han ikke kunne forlate jobben sin, men med en gang han fikk jobbtilbud i Amsterdam forlot han Frankfurt, og hele familien flyttet dit. Amsterdam ligger i Nederland og var et av de få landene i Europa som hjalp jødene under krigen.
I 1940 ble Nederland okkupert av Tyskland og jødeforfølgelsen kom også til Nederland. Det kom strenge regler og lover som jødene måtte følge og nazistene begynte å jobbe aktivt for å skille jødene fra ikke-jødene. Et av tiltakene for å skille jøder og ikke jøder var at jødiske barn måtte gå på egne jødiske skoler. Anne og Margot måtte bytte til en sånn skole selv om mange av vennene deres ikke var jøder og måtte fortsette på den gamle skolen.
Til 13 års dagen sin fikk Anne Frank en notisbok som hun straks bestemmer seg for å bruke til dagbok. Hun startet allerede samme dag å skrive om hverdagslivet sitt. I boken skriver hun til en venn som hun kaller Kitty. Hun skriver til Kitty i mangel på en ekte venn som hun kan snakke om alt til.
Den 5. juli 1943 mottok søsteren til Anne Frank en innkallelse til en arbeidsleir. Faren til Anne hadde forutsett at Margot ville bli innkalt og hadde utarbeidet en redningsplan med noen arbeidspartnere. Alle hadde pakket tingene og klærne sine for å kunne reise så raskt som mulig. Fordi jøder ikke fikk bruke buss på den tiden, måtte de gå til bygningen der de skulle gjemme seg. De måtte også ha de fleste klærne sine på seg fordi det ikke var trygt for jøder å gå med store kofferter, for da skjønte alle at de prøvde å flykte. Det var en lang tur og med mange lag klær utenpå hverandre.Da de kom fram til gjemmestedet var det i en tom lagerbygning som lå bak kontorbygningen til faren. De skulle være inne i en hemmelig del av bygningen. Døren inn var en bokhylle som kunne svinges ut, og bare kunne åpnes fra utsiden.
Inngangen til gjemmestedet i bakbygningen
Tiden i bakbygningen
Bakbygningen var som tidligere sagt en tom lagerbygning. Her hadde det vært et laboratorium før og derfor fikk familien som levde i dekning mulighet til å lage varm mat. Fordi Margot hadde blitt innkalt til arbeidsleiren og måtte framskynde dagen da de skulle flytte til bakbygningen, var ikke alt gjort klart da de kom. De hadde heller ikke fått fraktet alle tingene sine bort og måtte derfor la noe av møblemanget stå igjen i den gamle leiligheten sin. Deres reise hadde blitt noen dager framskyndet og dermed var de forløpig alene i bakbygningen. Familien Van Pels skulle først komme om 1 uke. Familien Van Pels bestod av Herr og Fru Van Pels, og deres sønn Peter. De hadde også med seg en katt som het Mouschi. Etter en stund spurte de også den jødiske tannlegen dr. Friedrich Pfeffer om han ville komme å bo i bakbygningen med dem. Dette ville han selvfølgelig, for det var jo et veldig bra gjemmested. Fordi det ikke var et ledig soverom måtte dr. Pfeffer sove på rommet til Anne og Margot flyttet ut fra rommet og inn til Herr og Fru Frank.
Fordi det var veldig liten plass i bakbygningen, gikk alle menneskene som bodde i bakbygningen og tråkket rundt hverandre hele tiden. De irriterte seg over hverandre og kranglet veldig mye. Til Annes ergrelse var hun som oftest enten temaet i krangelen eller hun var med i den. Hun var særlig krangel med Fru Van Pels og dr. Pfeffer. De ville oppdra Anne og mente hun var frekk og hadde dårlige manerer. Men allikevell var ikke formaningene fra Fru Van Pels og dr Pfeffer det verste. Anne var stadig i krangler med moren også. Moren kommer med ironiske kommentarer og ler av Annes synspunkter og interesser. I denne tiden er faren til Anne en stor hjelp og trøst. Anne har et veldig bra forhold til faren og synes han er et slags idealmenneske. Hun prøver å være like snill og god som faren, men føler at det blir vanskelig å være snill mot menneskene som er så slemme mot henne selv.
Som de fleste mennesker under krigen, hadde ikke menneskene i bakbygningen mye mat. Maten var dårlig og ensformig, og hele tiden måtte de tenke på å spare maten de kunne unnvære, til dårligere tider. Mye av maten var hermetikk og bønner, som godt kunne ligge lenge. Når de fikk kjøtt lagde de ofte pølser eller saltet det og hang det under taket på loftet. I begynnelsen av oppholdet i bakbygningen, gikk menneskene i bakbygningen kraftig opp i vekt på grunn av den manglende muligheten på mosjon, men etterhvert da maten ble dårligere gikk alle kraftig ned i vekt. Et eksempel som sier hvor lite mat de hadde og hvor dyrebart det lille de hadde var er at en regelmessig aktivitet var å skrape av mugg på erter og sortere ut de som var ubrukelige fordi de hadde begynt å råtne. Grunnen til at de fikk mindre og dårligere mat jo lengre ut i krigen de kom var at de kjøpte rasjonskort på svartebørsen som bare ble dyrere og dyrere og maten generelt ble mye dyrere.
I slutten av tiden i bakbygningen begynner Anne å få et tettere forhold til Peter Van Pels. Hun begynner å gå opp til ham og gjøre lekser med ham eller bare prate. I begynnelsen nekter hun for at det er mer enn bare vennskap, men etterhvert som de kommer nærmere hverandre og blir mer åpenhjertige begynner vennskap å utvikle seg til en forelskelse. Anne får det mye bedre i denne tiden fordi hun føler at hun har en å prate med. De prater om hvor håpløse foreldrene deres er og hva de har lyst til å gjøre når de kommer ut fra bakbygningen. Alle de voksne begynner å undres over dette plutselige, men sterke vennskapsbåndet. Dette rammer Anne verst fordi det hele tiden ser ut som om hun løper etter Peter. Det er alltid hun som må gå opp til ham fordi han har et eget rom, mens Anne må dele rommet sitt med Pfeffer. Etterhvert blir de mer intime. Det å kysse noen som du ikke var gift med var ikke akseptert på den tiden i det hele tatt. Anne føler da at hun går bak farens rygg, og vil gjerne fortelle alt til faren. Hun spør Peter om dette, og han godtar. Faren synes det er greit at de er gode venner, men synes at hun ikke skal gå så ofte til Peter, fordi hvis de begynner å krangle kan de ikke slutte å se hverandre for en periode. De var uansett fanget i bakbygningen sammen og måtte se hverandre hver time av dagen. Hvis de hadde begynt å krangle kunne dette bli veldig ubehagelig for Anne og Peter, men også de andre i bakbygningen. Anne vil ikke adlyde faren og går like ofte opp som som før, men hun skriver et brev til faren. I brevet stod det om at hun følte at foreldrene behandlet henne som et barn, og at hun hadde blitt selvstendig og ikke trengte dem lenger på grunn av alle vanskeligheter. Hun siktet særlig til morens bemerkninger og ironiske latter. Faren til Anne tok det veldig tungt og brente brevet hennes rett etter han hadde lest det. Anne skammet seg fært etterpå.
Noe som er lurt å notere seg er at familien Van Pels ble omtalt som Van Daan og Fritedrich Pfeffer ble omtalt som Albert Dussel i Anne`s dagbok for å sikre privatlivet deres.
Arrestasjon
Mellom kl. 10 og halv 11 den 4. august 1944 kom bevæpnet politi til bakbygningen. Det er helt sikkert at Anne og de andre ble angitt, men uansett hvor mange som har prøvd å finne ut hvem den skyldige var, har ingen lyktes i å finne personen. Alle 8 menneskene i skjul ble arrestert i tillegg til de to hjelperne Victor Kugler og Johannes Kleiman. Miep Gies og Elisabeth Volskuijl (omtalt som Bep i Anne`s dagbok) ble ikke arrestert. Jødene havnet etter mange overflytninger på tillintetgjørelsesleiren, Auswitch.
Dødsårsaker
Edith Frank døde i Auswitch, 6. januar 1945 av sult og utmattelse.
Herman Van Pels (Herr Van Pels) ble gasset ihjel på Auswitch, 6. september 1944, allerede samme dag som de ankom leiren.
Auguste Van Pels (Fru Van Pels) ble sendt fra Auswitch til Theresienstadt, via konsentrasjonsleirene Bergen-Belsen og Buchenwald. Hennes dødsdato er ukjent.
Anne og Margot Frank døde på konsentrajonsleiren Bergen-Belsen under tyfus-epidimien. Epidimien brøt ut på grunn av de elendige hygieniske forholdene. Dødsdatoene deres var sannsynligvis fra slutten av februar til begynnelsen av mars 1945. Likene deres ligger sannsynligvis i en av massegravene som ble laget til jøder under 2. verdenskrig.
Peter Van Pels ble sendt fra Auswitch til konsentrajonsleiren Mauthaus, i Østerrike. Han døde 5. mai 1945 ,bare 3 dager før frigjøringen.
Friedrich Pfeffer døde 20. desember 1945 i konsentrajonsleiren Neuengamme.
Otto Frank var den eneste av de 8 som overlevde krigen. Han viet senere livet sitt til Anne`s dagbok. Det var han som fikk dagboken publisert, fordi han ikke ville at verden skulle glemme hvordan det hadde vært for jødene under krigen. Han giftet seg senere på nytt og døde som en gammel mann, 19. august 1980.
Medhjelperne
Victor Kugler, Johannes Kleiman, Miep Gies og Elisabeth Volsuijl var medhjelperne til jødene i bakbygningen. Anne og de andre andre som gjemte seg kunne aldri ha klart seg uten hjelp fra medhjelperne sine. De måtte få mat utenfra, og annen hjelp som de ikke kunne skaffe seg selv. Medhjelperne utsatte seg for en enorm fare ved å gjemme og hjelpe jøder. Da Anne og de andre ble funnet gikk det hardt utover medhjelperne. To av dem ble satt i fengsel (mens de andre var kvinner og slapp unna).
Kleiman og Kugler var de to som måtte i fengsel. De ble ført til fengselet ved Amstelveenseweg og en måned senere overført til fengselet Weteringschans i Amsterdam. 18. september 1945 ble Kleiman løslatt på grunn av dårlig helse. Anne skrev i dagboka si at Kleiman ofte led av kraftige mageblødninger, og derfor ikke kunne komme å besøke dem like ofte som de andre. Han døde i 1959 i Amsterdam. Kugler greide i 1945 å flykte fra fengselet like før han skulle sendes til Tyskland på arbeidstjeneste. I 1955 utvandret han til Canada og døde i Toronto i 1989. Elisabeth Volskijl døde i Amsterdam i 1984. Miep Gies lever enda.
Alle medhjelperne og Otto Frank.Bak fra venstre: Johannes Kleiman, Victor Kugler. Foran fra venstre: Miep Gies, Otto Frank, Elisabeth Volskuijl.
Film basert på Anne`s dagbok
Traileren til filmen som ble spilt inn i 2001 om Anne Frank:
Følgene for jødene før og under 2. verdenskrig
Alle vet at jødene led under 2. verdenskrig, men det er vanskelig å sette seg inn i hvor forferdelig det egentlig var å være jøde. Man greier ikke å se det for seg. At mennesker som er akkurat som oss andre, har blitt torturert fordi de tror på noe annet enn oss. I dette avsnittet skal jeg fokusere på episoder og tiltak som fikk store konsekvenser for jødene under krigen. Fordi det var så veldig mange forbud og konsekvenser for jøder skal jeg bare nevne det jeg synes er viktigst.
Jødenes lidelser da krigen begynte
I 1939 begynte 2. verdenskrig. Mellom 1933 og 1939 flyktet ca. halvparten av de tyske jødene og ca. to tredeler av de østerrikske jødene. Motstanden og undertrykkelsen av jøder økte stadig. Det var mange jøder, arbeidere og i kirken i Tyskland som protesterte mot Hitler og nazismen, men mange av disse ble hentettet av nazistene eller ble sendt til en konsentrasjonsleir.
Jøder og soldater
Boikottdagen og bokbål
1. april 1933 bestemte nazistene seg for å boikotte alle jødene, ved å gi alle jøder som var ansatt i staten sparken. Det høres kanskje ikke så veldig dramatisk ut, men hvis du er en til å forsørge en stor familie, men plutselig blir sagt opp, kan det få store følger for resten av familien. Om det ikke allerede var vanskelig å skaffe nok mat ,ble det enda vanskeligere uten intekt og penger. Senere i 1933 brennes alle offentlige bøker av jødiske forfattere og ikkenazistiske forfattere. Dette gjorde nazistene for å få mer makt over hva folk leste og mente. Det var såkalt propaganda. Det eneste tysker skulle lese og høre om var nazisympatiserende. De påvirket tyskernes mening til å bli imot jødene. Når man hører noe mange nok ganger tror man etterhvert på det. Derfor ble etterhvert mange tyskere imot jøder.
Bokbål i Berlin 1933
Nurnberg-lovene
Hitler ville som de fleste vet, utrydde jødene. Han sendte veldig mange til konsentrajonsleirer der de ble torturert og gasset i hjel. Nazistenes mål var å uttrydde alle jødene i Europa. Det var et omtrendt umulig oppdrag finne og drepe alle jøder, og derfor ble det forbud for jødene så livet ble vanskelig for jødene. I 1935 vedtok nazistene noen lover som ble hetende Nurnberg-lovene eller raselovene fra Nurnberg. Nurnberg-lovene var lover med forbud for jødene.
Her er noen punkter:
Jøder kunne ikke gifte seg med tyskere, og de som nektet å skille seg ble kastet i fengsel.
Alle jøder over 6 år, måtte gå med en gul davidsstjerne på brystet på uteklærne sine, så alle skulle se at de var jøder.
Jødiske barn kunne ikke gå på vanlige skoler, men måtte gå på egne skoler for jødiske barn.
Jøder kunne bare handle i spesielle jødiske forretninger.
Jøder fikk ikke benytte buss eller andre offentlige transportmidler.
Jødeforfølgelse og Anne Frank
av Karoline og Kari Lovise, klasse 9b.
Jødeforfølgelse var svært aktuelt under andre verdenskrig. Millioner av jøder ble jaget vekk fra sine kjære og måtte forlate hjemmet sitt. Noen måtte tilbringe tid i såkalte gettoer og andre ble sendt av sted til konsentrasjonsleirene. I denne oppgaven skal dere få et innblikk i jødenes skjebne og hvordan den jødisk jenten, Anne Frank, oppfattet krigen.
Vi har valgt dette temaet for det er viktig å kjenne til slike historier for at det ikke skal gjenta seg eller bli glemt. Vårt tema vil bli presentert gjennom en fagtekst, bilder og filmklipp.
I denne oppgaven skal vi se nærmere på;Magre gutter utmattet av sult
Hva er jødeforfølgelse og hva er bakrunnen til det?
Det har i flere århundre vært snakk om jødeforfølgelsen, men hva er egentlig dette?
De første tegnene til jødeforfølgelse finner vi spor fra i Mosebøkene. Jødene har blitt forfulgt i flere hundre år. Det finnes ingen konkret grunn til jødeforfølgelse, men religiøse, politiske og økonomiske årsaker har hatt mye å si.
Under andre verdenskrig la virkelig nazistene sitt hat på jødene. De beskyldte jødene for å være kriminelle. Jødene har både fått skylden for å ha drept jesus og svartedauen. Det var mye sjalusi blant tyskerne under den økonomiske krisen i Tyskland, for det var den tiden jødene skaffet seg jobber og mer politisk makt. For jødene gikk arbeidslivet strålende og de var dyktige arbeidsmenn. Det virket som lysere tider var på vei for jødene, men de var motsatt og alt skulle forverres. Nazistene mislikte sterkt at jødene var flinke til å jobbe og striden startet.
Under fengselsoppholdet til Adolf Hitler skrev han boken "Mein Kamf," som handler om Hitler og man får ett innblikk i nazistenes verden. Senere uttalte Hitler seg om skalaen over hvem som burde få leve og hvem som burde bli drept. Nederst på skalaen lå jødene, som var det folkeslaget Hitler hatet mest. I begynnelsen var det kun Hitler som levde med denne ideen i hodet og nazistene tok ikke jødehatet så seriøst.
Med Adolf Hitler i spissen, ble det tyske partiet Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP), dannet i 1933. På denne tiden hadde Tyskland økonomisk motgang og inflasjon var et stort problem fordi den tyske regjeringen hadde trykket opp så mye penger at de ble lite verdt. Dette ville Hitler snu på. Han veltet motgangen over på jødene ved å begrense deres rettigheter. Det ingen visste var at Hitlers utryddelse av jøder snart skulle starte. I skjul bygget han konsentrasjonsleirer og gettoer som senere skulle tas i bruk og drepe mange millioner mennesker.
I 1935 innfører NSDAP Nürnberglovene som skal ha mye å si for jødenes fremtid. Lovene blir laget for å "beskytte" tyskernes blod og den tyske respekten. Nürnberglovene kan du lese mer om lenger ned.
En jødestjerne
Etter at Nürnberglovene har blitt innført, blir det virkelig vanskelig å leve som en vanlig jøde. 9. November 1938 blir en tysk offiser drept. Jødene får skylden og opprøret starter på alvor. Tyskerne stormer alt som har med jøder å gjøre; jødiske butikker, synagoger og hjem. Under krystallnatten døde cirka 200 jøder og nærmere 30.000 ble sendt til konsentrasjonsleirer.
En brennende synagoge under Krystallnatten
I 1939 startet andre verdenskrig. Hitler hadde planene klare. Jødene skulle sendes av gårde til konsentrasjonsleirer og bli torturert. Resten ble værende i avlukkede bydeler som ble kalt gettoer, for å vente på neste tog som kunne frakte dem til konsentrasjonsleirene. I gettoene var hunger et problem og flere sultet i hjel. Togene som fraktet jødene til konsentrasjonsleirene var proppfulle, men det problemet ble det aldri tatt hensyn til. Det viktigste for nazistene var at så mange som mulig ble sendt til konsentrasjonsleirene. Mange prøvde å rømme fra gettoene, men det var ikke lurt og førte til at de som prøvde seg, ble skutt.
På disse togskinnene kom togene tøffende inn under andre verdenskrig
I konsentrasjonsleirene ble de fleste gasset til døde, men noen måtte jobbe som slaver. Når slavene ikke orket mer og var maks utnyttet, ble de sendt i gasskamrene. Det var kun de med englevakt som overlevde. De fleste av de få overlevende måtte slite med sykdommer resten av livet. Mange tok selvmord fordi de hadde gitt opp alt håp om å overleve.
Noen slaver under oppholdet i Auschwitz
Hva er antisemittisme?
I 1879 ble ordet "antisemittisme" kjent. Antisemittisme betyr jødehat. Jødene ble anklaget for å være et mindreverdig folkeslag. Nazistene mente at jødene var gjerrige og at de bare tenkte på seg selv. Det var derfor dette utrykket ble til, nettopp fordi Wilhelm Marr inkludert nazistene, ville ha et eget ord for jødehat.
Hva er Holocaust?
Holocaust er et kjent ord i dag, og vi kan sammenligne det med jødeforfølgelse på norsk. Holocaust (som på gresk betyr fullstendig brent eller brennoffer) er navnet på folkemordet som skjedde under andre verdenskrig. Flere millioner jøder og andre folkegrupper fra Europa og Nord-Afrika, ble myrdet. Denne handlingen ble utført av nazistene fra Tyskland. Hendelsen tok livet av over flere millioner mennesker. Jødene ble hardest rammet. Utryddelsen av folkegruppene skjedde i det okkuperte Polen og konsentrasjonsleirer(også kalt tilintetgjøresleirer) som Auschwitz, Chelmno og Majdanek. Meningen, fra nazistenes side, var å utrydde alle jødene i Europa. Det var dette nazistene regnet som "Den endelige løsningen på det jødiske problemet." De så dette som den siste "utvei."
Anne Frank
Anne Frank er en av de mest kjente jødene i vår tid. Hun var en jødisk jente som gjemte seg i 2 år i en lagerbygning i Amsterdam under krigen. Dagboken hennes fra årene innestengt i bygningen, ble funnet etter krigen og er nå verdenskjent på grunn av de levende skildringene og alle detaljene om livet hennes som jøde under krigen. I denne oppgaven skal jeg fokusere på Anne Franks tanker og liv under krigen. Det meste av fakta har jeg funnet i dagboken hennes som ble funnet av medhjelperen Miep Gies etter at Anne var fraktet til konsentrasjonsleir.
Anne Franks liv før familien gikk i dekning
Anne Frank ble født 12. juni 1929 i Frankfurt i Tyskland. Etter at Adolf Hitler kom til makten ble det mange anti-jødiske demonstrasjoner og jøder begynte å frykte hva som ville skje med dem hvis de ikke forlot landet. Et år senere dro moren Edith, søsteren Margot og Anne til Aachen (helt vest i Tyskland) for å bo hos Bestemoren. Faren til Anne ble værende i Amsterdam fordi han ikke kunne forlate jobben sin, men med en gang han fikk jobbtilbud i Amsterdam forlot han Frankfurt, og hele familien flyttet dit. Amsterdam ligger i Nederland og var et av de få landene i Europa som hjalp jødene under krigen.
I 1940 ble Nederland okkupert av Tyskland og jødeforfølgelsen kom også til Nederland. Det kom strenge regler og lover som jødene måtte følge og nazistene begynte å jobbe aktivt for å skille jødene fra ikke-jødene. Et av tiltakene for å skille jøder og ikke jøder var at jødiske barn måtte gå på egne jødiske skoler. Anne og Margot måtte bytte til en sånn skole selv om mange av vennene deres ikke var jøder og måtte fortsette på den gamle skolen.
Til 13 års dagen sin fikk Anne Frank en notisbok som hun straks bestemmer seg for å bruke til dagbok. Hun startet allerede samme dag å skrive om hverdagslivet sitt. I boken skriver hun til en venn som hun kaller Kitty. Hun skriver til Kitty i mangel på en ekte venn som hun kan snakke om alt til.
Den 5. juli 1943 mottok søsteren til Anne Frank en innkallelse til en arbeidsleir. Faren til Anne hadde forutsett at Margot ville bli innkalt og hadde utarbeidet en redningsplan med noen arbeidspartnere. Alle hadde pakket tingene og klærne sine for å kunne reise så raskt som mulig. Fordi jøder ikke fikk bruke buss på den tiden, måtte de gå til bygningen der de skulle gjemme seg. De måtte også ha de fleste klærne sine på seg fordi det ikke var trygt for jøder å gå med store kofferter, for da skjønte alle at de prøvde å flykte. Det var en lang tur og med mange lag klær utenpå hverandre.Da de kom fram til gjemmestedet var det i en tom lagerbygning som lå bak kontorbygningen til faren. De skulle være inne i en hemmelig del av bygningen. Døren inn var en bokhylle som kunne svinges ut, og bare kunne åpnes fra utsiden.
Inngangen til gjemmestedet i bakbygningen
Tiden i bakbygningen
Bakbygningen var som tidligere sagt en tom lagerbygning. Her hadde det vært et laboratorium før og derfor fikk familien som levde i dekning mulighet til å lage varm mat. Fordi Margot hadde blitt innkalt til arbeidsleiren og måtte framskynde dagen da de skulle flytte til bakbygningen, var ikke alt gjort klart da de kom. De hadde heller ikke fått fraktet alle tingene sine bort og måtte derfor la noe av møblemanget stå igjen i den gamle leiligheten sin. Deres reise hadde blitt noen dager framskyndet og dermed var de forløpig alene i bakbygningen. Familien Van Pels skulle først komme om 1 uke. Familien Van Pels bestod av Herr og Fru Van Pels, og deres sønn Peter. De hadde også med seg en katt som het Mouschi. Etter en stund spurte de også den jødiske tannlegen dr. Friedrich Pfeffer om han ville komme å bo i bakbygningen med dem. Dette ville han selvfølgelig, for det var jo et veldig bra gjemmested. Fordi det ikke var et ledig soverom måtte dr. Pfeffer sove på rommet til Anne og Margot flyttet ut fra rommet og inn til Herr og Fru Frank.
Fordi det var veldig liten plass i bakbygningen, gikk alle menneskene som bodde i bakbygningen og tråkket rundt hverandre hele tiden. De irriterte seg over hverandre og kranglet veldig mye. Til Annes ergrelse var hun som oftest enten temaet i krangelen eller hun var med i den. Hun var særlig krangel med Fru Van Pels og dr. Pfeffer. De ville oppdra Anne og mente hun var frekk og hadde dårlige manerer. Men allikevell var ikke formaningene fra Fru Van Pels og dr Pfeffer det verste. Anne var stadig i krangler med moren også. Moren kommer med ironiske kommentarer og ler av Annes synspunkter og interesser. I denne tiden er faren til Anne en stor hjelp og trøst. Anne har et veldig bra forhold til faren og synes han er et slags idealmenneske. Hun prøver å være like snill og god som faren, men føler at det blir vanskelig å være snill mot menneskene som er så slemme mot henne selv.
Som de fleste mennesker under krigen, hadde ikke menneskene i bakbygningen mye mat. Maten var dårlig og ensformig, og hele tiden måtte de tenke på å spare maten de kunne unnvære, til dårligere tider. Mye av maten var hermetikk og bønner, som godt kunne ligge lenge. Når de fikk kjøtt lagde de ofte pølser eller saltet det og hang det under taket på loftet. I begynnelsen av oppholdet i bakbygningen, gikk menneskene i bakbygningen kraftig opp i vekt på grunn av den manglende muligheten på mosjon, men etterhvert da maten ble dårligere gikk alle kraftig ned i vekt. Et eksempel som sier hvor lite mat de hadde og hvor dyrebart det lille de hadde var er at en regelmessig aktivitet var å skrape av mugg på erter og sortere ut de som var ubrukelige fordi de hadde begynt å råtne. Grunnen til at de fikk mindre og dårligere mat jo lengre ut i krigen de kom var at de kjøpte rasjonskort på svartebørsen som bare ble dyrere og dyrere og maten generelt ble mye dyrere.
I slutten av tiden i bakbygningen begynner Anne å få et tettere forhold til Peter Van Pels. Hun begynner å gå opp til ham og gjøre lekser med ham eller bare prate. I begynnelsen nekter hun for at det er mer enn bare vennskap, men etterhvert som de kommer nærmere hverandre og blir mer åpenhjertige begynner vennskap å utvikle seg til en forelskelse. Anne får det mye bedre i denne tiden fordi hun føler at hun har en å prate med. De prater om hvor håpløse foreldrene deres er og hva de har lyst til å gjøre når de kommer ut fra bakbygningen. Alle de voksne begynner å undres over dette plutselige, men sterke vennskapsbåndet. Dette rammer Anne verst fordi det hele tiden ser ut som om hun løper etter Peter. Det er alltid hun som må gå opp til ham fordi han har et eget rom, mens Anne må dele rommet sitt med Pfeffer. Etterhvert blir de mer intime. Det å kysse noen som du ikke var gift med var ikke akseptert på den tiden i det hele tatt. Anne føler da at hun går bak farens rygg, og vil gjerne fortelle alt til faren. Hun spør Peter om dette, og han godtar. Faren synes det er greit at de er gode venner, men synes at hun ikke skal gå så ofte til Peter, fordi hvis de begynner å krangle kan de ikke slutte å se hverandre for en periode. De var uansett fanget i bakbygningen sammen og måtte se hverandre hver time av dagen. Hvis de hadde begynt å krangle kunne dette bli veldig ubehagelig for Anne og Peter, men også de andre i bakbygningen. Anne vil ikke adlyde faren og går like ofte opp som som før, men hun skriver et brev til faren. I brevet stod det om at hun følte at foreldrene behandlet henne som et barn, og at hun hadde blitt selvstendig og ikke trengte dem lenger på grunn av alle vanskeligheter. Hun siktet særlig til morens bemerkninger og ironiske latter. Faren til Anne tok det veldig tungt og brente brevet hennes rett etter han hadde lest det. Anne skammet seg fært etterpå.
Noe som er lurt å notere seg er at familien Van Pels ble omtalt som Van Daan og Fritedrich Pfeffer ble omtalt som Albert Dussel i Anne`s dagbok for å sikre privatlivet deres.
Arrestasjon
Mellom kl. 10 og halv 11 den 4. august 1944 kom bevæpnet politi til bakbygningen. Det er helt sikkert at Anne og de andre ble angitt, men uansett hvor mange som har prøvd å finne ut hvem den skyldige var, har ingen lyktes i å finne personen. Alle 8 menneskene i skjul ble arrestert i tillegg til de to hjelperne Victor Kugler og Johannes Kleiman. Miep Gies og Elisabeth Volskuijl (omtalt som Bep i Anne`s dagbok) ble ikke arrestert. Jødene havnet etter mange overflytninger på tillintetgjørelsesleiren, Auswitch.
Dødsårsaker
Medhjelperne
Victor Kugler, Johannes Kleiman, Miep Gies og Elisabeth Volsuijl var medhjelperne til jødene i bakbygningen. Anne og de andre andre som gjemte seg kunne aldri ha klart seg uten hjelp fra medhjelperne sine. De måtte få mat utenfra, og annen hjelp som de ikke kunne skaffe seg selv. Medhjelperne utsatte seg for en enorm fare ved å gjemme og hjelpe jøder. Da Anne og de andre ble funnet gikk det hardt utover medhjelperne. To av dem ble satt i fengsel (mens de andre var kvinner og slapp unna).
Kleiman og Kugler var de to som måtte i fengsel. De ble ført til fengselet ved Amstelveenseweg og en måned senere overført til fengselet Weteringschans i Amsterdam. 18. september 1945 ble Kleiman løslatt på grunn av dårlig helse. Anne skrev i dagboka si at Kleiman ofte led av kraftige mageblødninger, og derfor ikke kunne komme å besøke dem like ofte som de andre. Han døde i 1959 i Amsterdam. Kugler greide i 1945 å flykte fra fengselet like før han skulle sendes til Tyskland på arbeidstjeneste. I 1955 utvandret han til Canada og døde i Toronto i 1989. Elisabeth Volskijl døde i Amsterdam i 1984. Miep Gies lever enda.
Alle medhjelperne og Otto Frank.Bak fra venstre: Johannes Kleiman, Victor Kugler. Foran fra venstre: Miep Gies, Otto Frank, Elisabeth Volskuijl.
Film basert på Anne`s dagbok
Traileren til filmen som ble spilt inn i 2001 om Anne Frank:
Følgene for jødene før og under 2. verdenskrig
Alle vet at jødene led under 2. verdenskrig, men det er vanskelig å sette seg inn i hvor forferdelig det egentlig var å være jøde. Man greier ikke å se det for seg. At mennesker som er akkurat som oss andre, har blitt torturert fordi de tror på noe annet enn oss. I dette avsnittet skal jeg fokusere på episoder og tiltak som fikk store konsekvenser for jødene under krigen. Fordi det var så veldig mange forbud og konsekvenser for jøder skal jeg bare nevne det jeg synes er viktigst.
Jødenes lidelser da krigen begynte
I 1939 begynte 2. verdenskrig. Mellom 1933 og 1939 flyktet ca. halvparten av de tyske jødene og ca. to tredeler av de østerrikske jødene. Motstanden og undertrykkelsen av jøder økte stadig. Det var mange jøder, arbeidere og i kirken i Tyskland som protesterte mot Hitler og nazismen, men mange av disse ble hentettet av nazistene eller ble sendt til en konsentrasjonsleir.
Boikottdagen og bokbål
1. april 1933 bestemte nazistene seg for å boikotte alle jødene, ved å gi alle jøder som var ansatt i staten sparken. Det høres kanskje ikke så veldig dramatisk ut, men hvis du er en til å forsørge en stor familie, men plutselig blir sagt opp, kan det få store følger for resten av familien. Om det ikke allerede var vanskelig å skaffe nok mat ,ble det enda vanskeligere uten intekt og penger. Senere i 1933 brennes alle offentlige bøker av jødiske forfattere og ikkenazistiske forfattere. Dette gjorde nazistene for å få mer makt over hva folk leste og mente. Det var såkalt propaganda. Det eneste tysker skulle lese og høre om var nazisympatiserende. De påvirket tyskernes mening til å bli imot jødene. Når man hører noe mange nok ganger tror man etterhvert på det. Derfor ble etterhvert mange tyskere imot jøder.
Bokbål i Berlin 1933
Nurnberg-lovene
Hitler ville som de fleste vet, utrydde jødene. Han sendte veldig mange til konsentrajonsleirer der de ble torturert og gasset i hjel. Nazistenes mål var å uttrydde alle jødene i Europa. Det var et omtrendt umulig oppdrag finne og drepe alle jøder, og derfor ble det forbud for jødene så livet ble vanskelig for jødene. I 1935 vedtok nazistene noen lover som ble hetende Nurnberg-lovene eller raselovene fra Nurnberg. Nurnberg-lovene var lover med forbud for jødene.
Her er noen punkter:
KILDER:
http://www.propaganda.nethttp://www.caplex.no/
www.holocaustresearchproject.org
http://www.antisemittisme.no/
http://www.dexion.org
http://www.jodiskemuseum.no/
http://www.dmt.oslo.no
http://www.hlsenteret.no
http://www.skoleforum.com
http://www.daria.no
www.skole.no
www.youtube.com
Anne Franks dagbok